Vi er vant til å se en seriøs side av Geir Lippestad, men egentlig er han en uformell spøkefugl og en lekekamerat for barna.

Tekst: Kine Myrvold  Foto: Eirik Førde/Catchlight foto

– Hei! sier han hjertelig i det døra med Advokatfirmaet Lippestad på skiltet åpnes opp.

To ringeklokker og sju etasjer må til for å komme opp til kontorlandskapet i Grensen.

– Det er et godt tegn at det stille på kontoret, det betyr at vi har litt å gjøre og er i retten. Akkurat nå er det flere store saker vi jobber med, sier Lippestad.

Han viser oss inn på et stort kontor med hyllerader fulle av bøker om Norges lover, og en pult med store papirhauger. Det ser ikke ut til at det skal stå på arbeidsmengden på advokatkontoret.  Utsikten mot Plaza og Domkirken er til å drømme seg bort i, selv en formiddag med regntunge, grå skyer.

I løpet av sommeren flytter kontoret til ærverdige lokaler på Sehesteds plass. Advokatfirmaet har nemlig vokst fra fire  personer i 2011 til 15-20 i 2014. Denne formiddagen virker det ikke å være andre enn Lippestad selv som er på kontoret.

På alle feltene advokatkontoret er spesialisert: arbeidsrett, fast eiendom, immaterialrett og strafferett merkes det en stor pågang.

– Jeg var jo redd for at jeg aldri skulle få noe å gjøre igjen i dette landet.  Jeg var forberedt på at 22.juli-saken var den siste jeg ville gjøre som advokat, forteller han.

På kontoret i Grensen er han fortsatt bare Geir, en hyggelig mann fra Nordstrand med stor familie og et stort samfunnsengasjement. Forskjellen nå og for tre år siden er at de fleste vet hvem han er også utenfor kontoret.

«The terrorist lawyer»
– Hvordan var det å gå fra å være en relativt anonym advokat, til å bli kjent over natta også utenfor Norges landegrenser?

–  Nå har det gått noen år, så nå tenker jeg ikke så mye over det. Men i starten var det rart. Jeg tror det er rart for alle som opplever å ha gjort en jobb i mange år, så skal  plutselig  alle mene noe om den jobben du gjør. Det er en merkelig følelse, sier Lippestad.

Han trekker spesielt frem en episode i november 2011, da han sammen med Vibeke Hein Bæra og bistandsadvokat Siv Hallgren var på avhøret, eller bevisopptaket som det heter på fagspråket, av Anders Behring Breiviks søster i USA.

– Vi skulle til San Diego. Jeg husker jeg reiste fra kontoret og tenkte at det skulle bli godt å komme et sted hvor ingen vet hvem vi er, og hvor vi kan være oss selv. Men den rare opplevelsen var at nesten så fort vi kom ut av drosjen kom det noen bort og spurte: «Are you the terrorist lawyer from Norway?». Da fikk vi en underlig følelse av at dette er en sak hele verden følger med på, forteller Lippestad.

Fortsatt blir han stoppet på gata, men nå er det boken «Det vi kan stå for», som kom ut i fjor, eller andre ting han har sagt eller gjort folk vil mene noe om.

– Man lærer seg til å gå på en spesiell måte, om man har dårlig tid og må komme seg til et sted uten å bli stoppet. Men jeg synes det er hyggelig å snakke med folk. Det er koselig at folk gir meg et klapp på skulderen eller vil fortelle noe, sier Lippestad.

Smiler han noen gang?
Lippestad tror nok folk har et inntrykk av han som en seriøs mann. Men på fritiden er det en annen side av han som vises.

– Kanskje folk tenker: smiler han noen gang? Men hjemme, på fritiden med venner og unger, er jeg veldig leken, tullete og spøker mye. Så det er nok et litt endimensjonalt inntrykk folk har. Jeg er glemsk, jeg er alt det som de fleste menn er egentlig. Men det som nok er minst fremtredende  i det offentlige rom er at jeg er uformell og leken.

Aller best trives Lippestad i vann.

– Vi er mye i basseng og i badeland, på sklier og leker bokstavelig talt.

Også den store hobbyen: seiling, gjenspeiler dette med vann. I Oslofjorden og på svenskekysten er han i sitt ess.

– Det at man kan sitte stille og at tiden går sakte er den største luksus for meg.  Ungene synes også det er mye gøy med båt, forteller han.

Les mer om familielivet og fremtidsplanene til Lippestad i Oslo S her!