Hun er byjente og lommekjent på Oslo S. Det er faktisk ålreit å være helt normal, sier tv-aktuelle Henriette Bruusgaard.

Tekst: Tone S.Tuhus  Foto: Eirik Førde

Du har sikkert sett og hørt henne på fjernsyn, i programmer som «Hvem kan slå Aamodt og Kjus» og «Alt for Norge». Denne våren leder hun den norske versjonen av slankeprogrammet «The Biggest Loser» på TVNorge, men fjernsynskarrieren startet for flere år siden.

– Min første jobb var i ZTV Norge. Jeg søkte meg inn der som 20-åring i 2002 og var heldig å komme gjennom nåløyet. Fire år senere havnet jeg bokstavelig talt midt på Oslo S, som programleder for «Oslo TV», som var TVNorges hovedstadsmagasin. Vi sendte fra et studio som lå i andre etasje, vis a vis der Starbucks ligger i dag. Det var gøy å jobbe på et sted som på mange måter er Oslos og ja, hele landets knutepunkt. Jeg fikk følelsen av å være der det skjedde og det at vi sendte fra Oslo S ga en egen puls til programmet, sier Henriette Bruusgaard.

33-åringen er oppvokst på Smedstad i Oslo og har alltid vært glad i å være søkelyset.

– Før jeg startet tv-karrieren, drev jeg mye med teater og sceneopptredener. Helt fra jeg var barn har jeg likt å synge og underholde. Jeg dro på auditioner helt alene og var blant annet med i oppsetninger som «Annie», «Mormor & de åtte ungene» og «Trollmannen fra Oz». Det å jobbe med noe kreativt har alltid vært en drivkraft hos meg, sier programlederen.

Idealistisk gjeng

Tilbake til tiden i ZTV Norge. Henriette var tidlig i 20-årene og fersk i fjernsynsfaget. Hun grep mulighetene og fikk erfaringer som har vært gull verdt siden.

– Jeg hadde et sterkt ønske om å formidle og fikk mange utfordringer. Vi var en idealistisk gjeng der alle nærmest gjorde alt. Jeg hadde hovedansvaret for å lede musikkprogrammet og følte meg hjemme i den settingen. Tiden i ZTV Norge var min tv-skole og har fungert som et springbrett dit jeg er i dag.

Henriette trekker pusten og fortsetter:

– Jeg har alltid tatt det faglige veldig alvorlig. I ZTV var jeg høyt og lavt og veldig kunnskapstørst. Jeg forsøkte å lære alt, både av det som skjedde foran og bak kamera. I dag kan jeg endelig si at jeg synes jeg får det til. Samtidig er jeg ydmyk og tenker alltid at jeg kan bli bedre. Det er en slags angst jeg har, som gjør at jeg aldri blir helt fornøyd. Men i denne redselen ligger det også en drivkraft. Den er en positiv kraft som gjør at jeg skjerper meg og henter fram det beste i meg. Jeg er selvkritisk, men samtidig har jeg nå funnet noe som ligner på en slags ro i det jeg gjør. Jeg tør å si at jeg er programleder – og jeg er stolt av det.

Glad i debatt

TVNorge-programlederen har ikke alltid vært like trygg på seg selv.

– Av natur er jeg nysgjerrig og jeg vil videre hele tiden. Jeg er aldri fornøyd, selv om jeg i dag er mer selvsikker enn noen gang. Antakelig er det alderen og livserfaringen som spiller inn. Jeg er ikke lenger så redd for hva andre mener og synes. Jeg safet nok mer før, innrømmer hun.

Selvsikkerheten har vært god å ha i rollen som programleder for «The Biggest Loser Norge». Kritikken mot slankeprogrammet har blant annet kommet fra Landsforeningen for overvektige, som tidlig fryktet stigmatisering av sykelig overvektige.

– Kritikken er ikke berettiget. Det har vært snakket om mobbing, men jeg tror programmet virker motsatt. Jeg mener alle de tolv deltakerne viser at de har bein i nesa og tar tak i sine egne problemer. De vil virke inspirerende på andre, sier hun.

– Dessuten er jeg ikke redd for uenighet og debatt. Jeg synes det er flott å være med på noe som engasjerer, så lenge jeg står inne for programkonseptet. Ved å lage dette programmet, setter vi fokus på et tabubelagt emne som handler om det å være sykelig overvektig. Folk skal vite at alle går ned i vekt på en sunn måte. Metoden er å planlegge matinntaket og spise sunt, oftere og mindre. Noen ganger mer, også, det kommer an på kaloriinnholdet. I tillegg er det fokus på fysisk trening. I lengden er dette mye bedre for kroppen enn for eksempel å skulle ta en slankeoperasjon eller drikke pulverdrikker over lenger tid. Og deltakerne som ryker ut underveis i programmet, blir ikke glemt. De får oppfølging og fortsetter med et hjemmeopplegg.

En god sirkel

Henriette er opptatt av egen sunnhet, men i moderate doser.

– Jeg liker å spise sunt og holde meg i form. Mest fordi jeg alltid trives bedre med meg selv i perioder der jeg er aktiv. De gangene jeg sklir ut, føler jeg meg slapp. Det går i styrke og aktiv uttøyning og om vinteren går jeg langrenn én gang i uka sammen med en gjeng venninner. Det er lettere å gjøre en god jobb hvis jeg er i form, synes jeg.

– Hvordan finner du motivasjon?

– Når jeg trener, merker jeg at jeg sover bedre og kjenner meg mer våken på dagtid. Jeg får rett og slett mer energi, bedre humør og blir mer harmonisk. Når jeg er fysisk aktiv, kommer jeg inn i en god sirkel som avler positivitet og gode følelser. I dette henter jeg motivasjon til å fortsette, sier hun – og legger til:

– Det er lett å si at trening er utseendefokusert, men det handler om mye mer enn det. For egen del ønsker jeg å ha et normalt fokus på utseende. Det er mye perfeksjonisme der ute og vi lever i et samfunn med et ekstremt fokus på hvordan man skal se ut. Jeg er selvsagt opptatt av utseendet mitt, men tror ikke jeg er av de verste. Jeg har kjæreste og mange venner som ikke er i rampelyset og har et distansert forhold til både utseendefokus og kjendiseri.

– Hva er ditt forhold til å være kjent?

– Et normalt forhold, tror jeg. Jeg har ikke behov for å være mer synlig enn jeg allerede er via jobben min, så jeg lever nok ekstremt normalt og kjedelig. Jeg vil være ufiltrert og et menneske som alle andre. Det er faktisk ålreit å være helt normal.

Pusher seg selv

Henriette Bruusgaard er yngst av tre søstre og bor med kjæreste og samboer på Sagene, like ved Akerselva.

– Jeg traff kjæresten min for halvannet år siden og nå har ting falt på plass. For tiden bor vi i min leilighet, men målet er å finne noe sammen. Om det blir et lite hus med hage, eller leilighet vet jeg ikke – uansett har jeg lyst til å skape et hjem sammen med ham. Gjerne med barn, også, men det får tiden vise. Tidligere har jeg hørt hvor fint det er ha en kjæreste der ting funker bra mesteparten av tiden, men jeg har ikke helt vært der selv. Nå er jeg der, og det er fantastisk!

– Hvor er du om ti år, tror du?

– Jeg sitter nok ikke og jobber som økonom eller lignende. Utover det: Hakke peiling! He-he, vel – jeg tipper jeg er i tv-bransjen og kanskje bak kamera. Jeg ser meg selv sittende rundt et møtebord, ivrig gestikulerende og prøver å få til et eller annet. Det synes jeg er et fint bilde, sier Henriette og avslutter:

– For meg er det viktig å være framoverlent og satse. Man må ta sjanser for å få til noe, og jeg er blitt bedre på å pushe meg selv videre. Sånn sett kjenner jeg meg mye igjen i Pippi og jeg liker å tenke at jeg er litt som henne. «Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert,» sier Pippi. Sånn vil jeg også være.

LES OGSÅ: Portrettintervju med Mjøndalen-trener Vegard Hansen: Lidenskapens ansikt

Les hele den nyeste utgaven av Oslo S-magasinet her.