Hun har sjokkert norske tv-seere med eksplisitt folkeopplysning for unge. Til og med vist sin egen fødsel på TV. Men Line Jansrud tenker ikke på seg selv som en ekshibisjonist av den grunn.

Tekst: Sonja Evang Foto: Eva Rose

– Egentlig burde jeg levd på 1800-tallet…

Det er tidlig formiddag i et rolig boligstrøk i Oslo. Line Jansrud rusler bortover gaten usedvanlig morgenfrisk til småbarnsmor å være. På seg har hun oldemorens lysegrønne blondetopp.

– Egentlig er jeg ganske nostalgisk av meg. Jeg skulle levd for et par hundre år siden.

– Da hadde du neppe vært lege.

– Kanskje ikke.

– I hvert fall ikke drevet med kroppslige eksperimenter på TV.

– Det er sant.

Makrell i tomat

Så var det heller aldri planen til Line Jansrud å klare seg uten søvn i tre døgn i strekk, trene som en toppidrettsutøver eller vise sin egen fødsel på TV. Men det er heller ikke tilfeldig at det var nettopp henne som skulle gi norske barn nærmest usensurert informasjon om kropp.

– Altså, jeg bestemte meg for å bli lege allerede på ungdomsskolen. Tok ikke lappen en gang fordi det passet dårlig med alle tentamene og eksamene siste året på videregående. Jeg var seriøst rammet av flink pike-syndromet, for å si det sånn.

Med topp-karakterer i bagasjen suste Jansrud rett inn på medisinstudiet i Bergen. Der gled hun inn blant friskuser som daglig sprintet opp Ulriken og Stolzekleiven, og noen ganger over flere fjell, gjerne med tyve liter ekstra vann i sekken for å maksimere den kardiovaskulære treningen. Hun hadde medisinvenner og medisinkjæreste.

– Hver dag kom studentene til skolen, duggfriske med sykkelhjelmen dinglende over armen og fjellsekken proppet med faglitteratur. I lunsjen sto brødskiver og en boks makrell i tomat på menyen. Jeg likte dette livet, men samtidig spiret en tanke om at det hadde vært fint å gjøre noe annet også. Noe som kunne gi meg en annen type livserfaring. Livet var i ferd med å bli for forutsigbart. Snart ferdig lege, og så skal jeg være lege for resten av livet?! Angst.

Petimeter

– Er det bra sånn?

Line Jansrud poserer scenevant foran fotografen i en av hovedstadens triveligste gater. Hun har sminket på seg den sedvanlige lineren som hun gjør hver gang hun skal i opptak. Den må på, forklarer hun, selv om den potensielt er fatal. Kommer man skjevt ut, er nemlig hele q-tipsboksen og flerfoldige minutter gått med til korreksjon. Men egentlig har hun en pause fra TV-skjermen – noe som på mange måter føles ganske godt.

– Som programleder kan man bli litt lei av seg selv hvis du forstår hva jeg mener? «Ja, så nå står jeg og plaprer her igjen!» Nå har jeg jobbet to uker i hvitt som lege på Ahus, er del av et team og kan krype litt inn i maurtua. Det er ganske behagelig faktisk. Dessuten er legerollen ofte ganske konkret. Kommer det inn en pasient med mistanke om hjerteinfarkt er det klare prosedyrer for hva som skal gjøres. Og det er bare å suge til seg kunnskap så raskt det lar seg gjøre. Det appellerer til petimeteret i meg, det å ha orden på detaljene og være nøye.

Luking i Nygårdsparken

Men tilbake til den eksistensielle smellen. Den som førte Line Jansrud inn i ekstrajobb som gartner i Bergens gater og parker. En fin erfaring frem til dagen da hun fikk andregradsforbrenning da hun bakset med en kjempebjørnekjeks.

– Jeg fikk en såkalt en fototoksisk reaksjon, og måtte med det gi opp drømmen om å bli en solbrun gartner. Jeg måtte gå med heldekkende klær resten av sommeren. Men alt i alt likte jeg jobben – det var noe nytt, noe annerledes. Dessuten er jeg generelt glad i trær.

Og livet på siden av studiet ga mersmak. Neste utfordring ble en vaktstilling i TV2.

– Det var som å komme inn i en helt annen verden. Det var gauling over desken og mye banning, en mye krassere tone enn hva jeg var vant med. Et langt større fokus på individualitet og færre regler kjentes det som. Det åpnet øynene mine for formidling og tv-produksjon.

Blackout

Så traff Line Jansrud den store kjærligheten i form av musikalartisten Kim Persson og veien gikk videre til Oslo. Etter et par måneder som lærervikar i matte og naturfag – og et arbeidsopphold på Rusakuttmottaket ved Aker sykehus, kom tankene om å jobbe i TV snikende tilbake.

– Egentlig var de der hele tiden… parallelt med at jeg jobbet disse stedene hadde jeg TV i bakhodet. Jeg ble ventende i turnuskø og husker at jeg scrollet meg helt ned til bunnen av nrk.no der man finner ledige stillinger. To dager før fristen gikk ut så jeg at de søkte etter programleder for Newton. De ville ha en programleder med naturvitenskaplig bakgrunn. Jeg la ut alle mine vitenskapelige bøker på kjøkkenbordet, tok på meg et par store briller og lagde en presentasjonsvideo på 30 sekunder.

Selve auditionen husker Line Jansrud mindre av.

– En aldri så liten blackout fikk jeg nok. Jeg har aldri vært så nervøs verken før eller siden. Jeg skalv. Men jeg må jo ha gjort noe riktig. Og jeg var som vanlig godt forberedt. Jeg fikk fire oppgaver, den første gikk ut på å presentere meg selv på et minutt. Så skulle jeg fortelle hvordan en såpeboble blir til, hvordan blodplatene iler til når man blør, samt gjøre et fiktivt intervju om Curiositys landing på mars med en liksom-ekspert. Det sto til slutt mellom meg og en annen – og jeg ble kalt inn på en audition til. Jeg må si at det hadde vært bittert å ryke ut da. Jeg er jo et konkurransemenneske når alt kommer til alt. Tenke seg å skulle bli slått sånn på målstreken.

 

 – Kanskje noe du har til felles med din fetter Kjetil Jansrud?

– He, he, ja det kan hende.

– Du har kanskje også et visst eksponeringsbehov?

– Jeg har i hvert fall en tendens til å søke ting som er ubehagelig, ting som bringer meg ut av det trygge. Og eksponering har helt klart vært noe som har gjort meg utrygg.

Edutainment

Det mest skumle Line Jansrud hadde gjort før programlederjobben var å holde tale på en juleavslutning.

– Det er et paradoks – for samtidig som jeg har frykt for eksponering, syns jeg samtidig det er utrolig irriterende med begrensninger. Og den delen av meg gjør at jeg kaster meg ut i ting, heldigvis. Og så har jeg helt klart et formidlingsbehov. Jeg liker å ha noe å komme med liksom. Og at folk hører på.

– Det finnes et eget uttrykk for det du holder på med, edutainment?

– Ja, jeg hadde nok ikke gjort meg som programleder for Allsang på grensen eller Idol liksom. Ikke det at det er noe galt med det, men det er bare ikke min greie. Jeg lurer på hvordan Allsang med Line hadde blitt… Da måtte jeg først ha transplantert inn noen nye stemmebånd, tror jeg.

Personlige grenser

På spørsmål om hun har tatt opp arven etter Trond Viggo Torgersen, nøler hun før hun svarer.

– Altså, det er mange som har kommet med den sammenligningen. Jeg vet ikke om jeg har tatt opp arven etter ham akkurat, det er ikke noe jeg har vært bevisst på i hvert fall. Men jeg har jo i likhet med ham utnyttet min legekompetanse for et slags opplysningsformål. Jeg blir uansett veldig smigret over å bli satt i samme bås som han. Jeg tar det som et kompliment.

 

– Du går langt, lar ting bli personlig. Hender det du føler at du går for langt?

– Vi har hatt mange redaksjonelle diskusjoner om hva som er innenfor å gjøre eller ikke. Ikke minst hadde Kim og jeg flere diskusjoner om hvordan fødselen skulle filmes. Jeg tror det er noe Kim egentlig kunne greid seg uten for å si det sånn, samtidig som han skjønte at det hadde stor opplysningsverdi for barn. Og totalt sett er vi veldig fornøyd med hvordan den episoden ble til slutt. Den viser mye samtidig som den viser lite, om du skjønner. Men det er er bra nå. Heretter skal vår Mio bare være vår og forskånes for publisitet.

Grensesprengende

Det skal imidlertid ikke Line Jansrud, som fortsatt har kontrakt med TV 2. Hvor veien går videre er ikke helt avgjort ennå. Men hun vil fortsette å lage bra TV som andre kan lære noe av.

– Jeg tipper et par grenser vil kunne sprenges, men jeg tror at det å søke etter overskrifter vil være feil retning å gå. Jeg har stor respekt for faget mitt – og der andre journalister ønsker å spisse, vil jeg gjerne nyansere. Det har ført til en del oppgitte sukk, men stort sett har vi funnet frem til et kompromiss. Og det har vært interessant å få være med på oppstarten av satsningen på vitenskapsprogrammer med programmet «Kroppen din.» Jeg liker jo å få være med på å utvikle et konsept. Være med på idé-drodlingen. Ferdigskrevne manus er ikke noe for meg. Jeg må få være med å påvirke for å få eierskap til det. Jeg er jo i bunn og grunn en kontrollfreak. Men en sympatisk en håper jeg. Failer programmet, så failer jeg. Det er vanskelig å komme bort fra det.

 

 

Bildetekst:

Line Jansrud har vist frem ekte, nakne, naturlige mennesker i sine programmer, som har fått både barn og voksne til å gjemme ansiktet i hendene i flauhet. Som da Jansrud satte seg ned på huk, brettet til side kjønnsleppene på en kvinne og viste frem klitoris.

Fakta om Line Jansrud:
– Line Jansrud
– 29 år
– Fra Fetsund, men bor i Oslo
– Mamma til Mio og samboer med musikalartisten Kim Persson
– Programleder på TV