Da Mor Oslo var ung trodde hun aldri at hun skulle bli ordfører. Heller ikke politiker. Likevel har hun kanskje alltid vært litt politiker, uten at hun var klar over det.

Tekst: Camilla Svendsen Foto: Torbjørn Tandberg

Oslo er Marianne Borgens by. Her er hun vokst opp. Byen er hennes hjem. Høsten er over oss, og kanskje kommer det noen snøfall etter hvert. Det ville hvertfall satt stemning i gater som er lyspyntet til jul.

Marianne Borgen liker denne tiden av året, når det nærmer seg jul. Det er en høytid hun setter umåtelig stor pris på. En høytid hun tilbringer med alle de hun ikke rekker å bruke så mye tid på resten av året. En tid for å senke skuldrene og bare nyte livets gleder med de hun er glad i. Det er det ikke så mye tid til i en hektisk hverdag på rådhuset.
Borgen er kone, mor, venninne, søster og bestemor. Ja, og ordfører da. En jobb som kan være altoppslukende og veldig givende.

– Jeg tenkte vel aldri at jeg skulle bli politiker, sier Borgen.

Fra barnsbein har hun alltid kjent en stor trang til å sørge for rettferdighet. Og hun har alltid vært opptatt av å ta vare på andre mennesker. Engasjementet til Borgen har ligget hos dem som ikke har det så bra og hos dem som stiller noe svakere i samfunnet, eller i en utsatt livssituasjon spesielt barn.
Hun var tidlig medlem av Amnesty. Hun jobbet på en ungdomsklubb med ungdommer som slet litt.

Det er barn, eldre og de som har det vanskelig som er hennes hjerte nærmest.
I dag beskriver hun seg som en ordfører for alle, men med et brennende engasjement mennesker. Spesielt barna. Borgen har alltid vært barnerettighetsforkjemper og hun har hatt, og har fortsatt, et genuint ønske om å gjøre en forskjell.

– Jeg jobber tett med barn og ungdom nå også, og det betyr mye å kunne ta med meg denne jobbingen inn i rollen som ordfører.

Så forskjellene under dugnader

Oppveksten og barndommen på Veitvet husker Borgen som god. Hun beskriver Veitvet som et fantastisk sted å vokse opp.
Foreldrene fikk bolig der, gjennom boligsjefens kontor. Dette var i etterkrigstiden, da mange slet på boligmarkedet. Familien hadde bodd hos besteforeldrene på ett rom i tre år.
På Veitvet fikk de tildelt en bolig på 90 kvadratmeter, med et innskudd på 5000 kroner.

– Da vi flyttet dit var det kun boliger, ingen grøntområder, minnes hun.

Beboerne brettet opp ermene. Mange år med dugnadsarbeid ligger bak grøntområdene som i dag finnes på Veitvet. Under dugnadsarbeidene var alle mulige mennesker samlet, og da lærte lille Marianne én ting; Det er store forskjeller p. Folk, men alle kan bidra.
Det var nettopp her Borgen forsto hvor store forskjellene mellom folk kan være. Hun utviklet et engasjement for dem som har Store utfordringer i sine liv.

– Jeg har nok alltid hatt sterke meninger. Jeg har nok alltid vært politisk engasjert. Det startet med skoleavis og elevrådsarbeid.
I 20-årene meldte hun seg inn i SF, inspirert av broren, Erling Borgen. Han var journalist og politisk aktiv.
Men veien videre gikk til Blindern og sosiologi-studiene. Lånekassen ga henne denne muligheten. Borgen har i sitt yrkesliv jobbet i både kommunaldepartementet, Barrneombudet og Redd Barna, for å nevne noe.

I dag er Borgen en vaskeekte politiker. Hun jobber blant annet med å få til en tidlig innsats, slik at barn får like utviklingsmuligheter.
Alle barn bør ha mulighet for å gå i barnehage og skollen må få flere lærere slik at hver enkelt barn får mulighet til å bli sett og utvikle sine talenter. Alle barn bør få gå på Aktivitetsskolen

– Dessverre har mange valgt AKS bort, for det koster så mye, forteller ordføreren. Hun jobbet for å snu dette. Nå er det åtte bydeler i Oslo som tilbyr gratis AKS, og ordningen skal utvides Vi ser at når tilbudet blir gratis velger foreldre og barn dette. Målet er alt alle barn skal få være med på leken og læringen. Det viktigste er å lære å få seg en venn og hvordan en beholder den

– Dette er et tilbud som er med på å skape like muligheter. Ordningen har gitt tusenvis av barn en mulighet til å være med på leken etter skolen. I tillegg vil jeg kjempe for å få gratis kjernetid tilbake i barnehagene, sier Borgen.

Litt mamma for alle

Borgen fikk store sko å fylle da hun skulle ta over etter Fabian Stang. Stang er kjent som en ordfører for alle, uansett parti. En raus, blid og folkelig mann.

”Hvordan skal det gå å ta over etter en som Fabian?” tenkte hun. Borgen er veldig ulik forgjengeren, selv om hun er både blid, raus og folkelig, hun også.
– Jeg måtte tenke at det nye byrådet ble valgt fordi befolkningen ønsket forandring og at det bare var å ta på seg ordførerhatten. Det er en mulighet jeg er veldig glad for, sier Borgen.

Hun føler seg tatt i mot med åpne armer. Det gikk heller ikke så lang tid før hun fikk kallenavnet ”Mor Oslo”. Borgen har et rykte på seg for å være glad i mennesker og bry seg. Så kallenavnet passer nok ganske bra. Selv smiler hun av kallenavnet og sier at det er hyggelig.

– Det passer vel kanskje bra.

Engasjementet for mennesker er faktisk det som åpnet de politiske dørene.
Hun har vært både det hun kaller for fritidspolitiker og heltidspolitiker.
Likevel måtte hun komme til år 2011 før det gikk opp for henne at hun var blitt politiker. Helt på ekte. Da var hun ordførerkandidat.

– Jeg har jo vært folkevalgt og hatt mange frivillige verv på kvelden. Men det året ble jeg heltidspolitiker, forklarer hun.

Borgen så aldri for seg at hun kom til å bli ordfører for byen sin. Under kommunevalget i 2015 stilte SV uten ordførerkandidat. Likevel ble hun plukket ut.
– Det kom litt brått på meg. Det er en gave å få kunne påvirke på denne måten. Jeg er glad og jeg føler meg privilegert.

Borgen har det gøy i jobben. Å reise rundt, møte ulike mennesker og ta pulsen på byen er noe hun setter pris på. Hun beskriver menneskene hun møter som rause. Hun opplever stadige inntrykk. Som for eksempel alt det frivillige arbeidet i byen og innsatsen de frivillige gjør. I Mor Oslos øyne er frivillig arbeid med på å skape både trygghet og tillitt.

– Det er brobyggende.

Det er ikke bare menneskene i byen Borgen setter pris på. Hun er glad i marka og hun er glad i den livlige byen.
– Oslo har et yrende liv i sentrum, Oslo har skog og mark og Oslo har fjorden. Det er ikke mange steder du kan gå på en lang dagstur i marka, for å så ta banen ned til sentrum og spise en bedre middag på restaurant, sier hun smilende.

Borgen har vanskeligheter med å plukke ut én plass i byen å trekke frem. Likevel avslører hun at hun er svak for gode, gamle Karl Johans gate.

– Det folkelivet som er der er så yrende. Jeg elsker å gå og se på livet i gaten, sier hun.

Setter pris på juletradisjonene

Nå som julen står for dør, kan ordføreren senke skuldrene litt. Høytiden setter hun stor pris på, både som ordfører og som privatperson.
På Veitvet sto juletradisjonene sterkt. Det gjør de fortsatt i Borgens hus på Østensjø. Her er familietradisjonene viktig.
Som liten var Borgen alltid hos besteforeldrene i Sofies gate. I dag er det hun som inviterer inn til julaften. Kun én ting er endret, som liten spiste de alltid skinkestek. I dag står det kalkun på bordet.

– Også baker jeg alltid syv slag, uansett hvor dårlig tid jeg har. Jeg kan gjerne bake til langt ut på natt, så lenge jeg har de syv faste slagene klare, forteller hun.

Kakene spiser hun ikke så mange av selv, hun synes bare det ekstremt gøy å bake.

– Tradisjonene betyr mye for meg, det er fint å samle familien under ett tak. Også bruker jeg romjulen til å samle venner.
For henne handler julen om samhold og å ta vare på hverandre. Og det er alltid mulighet til å ta litt ekstra vare på andre også før jul. Hun har også tidligere brukt førjulstiden på å lage mat på Fattighuset. Hun har vært delaktig i å arrangere fest på Rådhuset for vanskeligstilte.

Men det er likevel én ting som er viktig, og som ordføreren beskriver at hun er nærmest litt barnslig når det kommer til dette: Juletreet.
Det skal være høyt. Så høyt at toppen treffer taket, og den må klippes av før stjernen kommer på. Hvert år er det mannen og yngstedatteren som reiser ut for å kjøpe treet. Og hvert år er de like nervøse. Blir treet godkjent?

– Jeg er streng , når det gjelder juletre, men ellers veldig fleksibelet, ler ordføreren.

Det aller viktigste med julen er at vi evner å se hverandre og ta vare på hverandre også utenfor det som er familien.

Jeg oppfordrer alle til å være rause og inkluderende. Mange er ensomme i byen vår. Inviter gjerne en ekstra gjest til et måltid eller en kopp kaffe. Ta en ekstra titt i ditt nabolag og på skolen, arbeidsplassen eller der du er, det er alltid noen som trenger at du ser dem.